No regrets
Stig Tøftings biografi, No regrets, handler om Stigs fotballkarriere fra tiden som miniputt på det lokale laget til heltidsproff i Tyskland og England, og alle de tingene som enten har skapt, påvirket, eller skjedd pågrunn av, hans karriere. Bokens innhold er fra tidsrommet, 1969 til 2005 og tar sted i Danmark, Tyskland, England, Kina og Sverige. No regrets er skrevet av Stig Tøfting i samarbeid med Lars Steen Pedersen, People’s Press. No regrets er Stig Tøftings motto. Han har tatovert ”No regrets” over magen.
Stig Tøfting kom til verden 14.august 1969 i Århus. Hans foreldre, Poul og Kirsten, tilhører den lave delen arbeiderklassen, og Stigs oppvekst er tøff. Hjemme hoper problemene seg opp, og kulminerer da faren prøver å begå selvmord. I mellom tiden starter Stig i sin første fotballklubb, Arbejder Sport Aarhus. Stigs foreldre er gode foreldre, mener Stig, og støtter Stig i alt. Men problemene hjemme fortsetter. I skolen gjør Stig det dårlig og ”henger” med de ”tøffe guttene”. Stigs aggressive sinn kommer til uttrykk på banen, hvor verken mot- eller medspillere kan føle seg trygge. Stig gjør ALT for å vinne! Som 10-åring blir Stig kontaktet av AGF, den største klubben i Århus, og starter på guttelaget årgang 67-69. I 1983 blir Stig konfirmert og det virker til at problemene i huset hører fortiden til. Lørdag den 30.juli kommer Stig hjem, fra en overnatting og fotball i Randers. Han åpner døra og skjønner med engang at noe er galt. Han går noen få meter inn i leiligheten og finner sin mor og far døde på gulvet. Det viser seg i etterkant at pappa Poul tok livet av begge med sitt jaktgevær. Dagen etter spiller Stig finalen i Freja Cup, det ville hans foreldre sagt at han skulle. Stig spiller bra, laget vinner og Stig blir kåret til kampens beste av den danske landslagstreneren Sepp Piontek. Fotballen blir hans vei ut av sorgen. Stigs drøm går i oppfyllelse i 1989. Hans hjerteklubb, AGF, gir ham en seniorkontrakt og han blir en viktig del av ungdomslandslaget. Etter tre år i AGF blir Stig uttatt på OL-laget. Det blir et skuffende OL for det danskelaget, men Stig blir allikevel uttatt til det danske A-landslaget, og for debut den 30.januar, 1993, i en kamp mot USA. Stigs første klubbskifte kommer i sommeren 1993, og laget er HSV, Hamburger Sport-Verein. Karrieren i det Tyske starter bra, men en skade setter Tøfting ut av spill en stund, og han kommer ikke tilbake på laget, hvilket resulterer i en overgang tilbake til AGF, etter to år i HSV. Etter to år i AGF bytter Stig klubb igjen. Denne gangen er det Odense BK, OB, som sikrer seg hans signatur. Overgangen gjør Stig upopulær i Århus. Han er jo AGF-gutt! Det blir bare til en sesong i Odense, Stig og treneren blir uenige og Stig bytter til MSV Duisburg. I mellom tiden har Stig giftet seg med Betiina, som har en gutt fra et annet forhold, Nick. De får senere to jenter, en gutt og Betiina er gravid når boken slutter. Stig spiller bra i Duisburg og blir en av de bærende spillene på laget. Under en ferie i Danmark blir Stig mobbet på gaten. Stig er full og løper bort og gir mannen en ørefik. Han blir dømt til 20 dagers ubetinget fengsel over 2 år. Han blir senere dømt til fire måneder i fengsel for et overfald i Danmark, hvor han nikket en mann en skalle samt at en annen brakk ryggen. Dette mens han spiller for Bolten i England. Straffen kommer rett etter at han akkurat har mistet to millioner på en kafé. Ikke lenge før Stig skal sone blir Jon Sergej Tøfting født. Dessverre dør han etter kort tid, og ”Tøffe” skal inn å sone, med et stort tap som bagasje. Etter fire måneder i fengsel er det vanskelig for Stig å finne en klubb. Redningen blir den kinesiske klubben Tianjin Teda. Tøfting, eller Tuo Fu Ding som de kalte ham i Kina, orket ikke mer en et år i Kina og signerte straks for AGF da de kom med et tilbud. Tiden i AGF ble en katastrofe og varte bare et år. Grunnen? Han fikk sparken etter en slåsskamp med en lagkamerat. Turen gikk nå videre til Häcken BK, som er hans siste klubb i boken.
Bokens layout er nøye gjennomtenkt. Det første som slo meg var at boken er skrevet i jeg-form, førsteperson. Denne måten å skrive på ga boken et større troverdighets nivå. Alle kapitlene starter med in medias res. Og kapiteloverskriftene er brukt til å fortelle leseren hva man kan vente seg, og hva Stig husker best eller legger mest vekt på, i kapitlene. Eksempler er, ”Sparket”, ”Tuo Fu Ding” og ”EM 1996: Long balls”. De fleste bildene står i forhold til teksten, men noen av bildene i boken er samlet i et otte siders bildegalleri. Felles for bildene er at de alle handler om landslaget, og hvis de hadde stått i forhold til teksten ville de tatt fokus fra teksten. Noe av teksten står i kursiv. Det som gjør det er enten, kontrakter, avisartikler, offentlige erklæringer eller dagboken hans. Historien hans, livet og karrieren som fotballproff, er fortalt kronologisk, mens de mer kontroversielle tingene, fengsel og hans med virkning i forskjellige saker, er dratt ut og først fortalt mot slutten av boka. Jeg tror at grunnen til dette er at forfatterne, Stig og Lars Steen, tror at hvis de forteller alt i kronologisk rekkefølge, så vil folk fokusere på de negative tingene og få det samme synet på Stig Tøfting som media i Danmark i mange år prøvde å lage til ham.
No regrets er en biografi der forfatterens, Stigs, stemme er utrolig sterk. Hans meninger og motiver i livet kommer til kjenne i boken, men han prøver å være objektiv ved noen anledninger. No regrets er en bok som indirekte stiller spørsmål til leseren, men det er mest hvorfor gjorde han det?-spørsmål. Stig er flink til å forklare og besvare disse spørsmålene uten å forsvare seg selv. No regrets. Boken passer til ungdom og voksne i alle aldre. Krever en vis interesse i fotball fra leseren, før boken treffer som den er ment til. Boken er aktuell akkurat nå, i og med at den er laget i nær fortid og gir en god innsikt i hvordan en fotballspiller tenker, oppfører seg og hvordan livet som fotballproff er nå.
Målgruppen som No regrets er laget til er fotballinteresserte mennesker i voksenalder. Biografien passer godt til interessant underholdning, og psykologisk teori utvikling, i og med at biografien viser en klar psykologisk innflytelse. Boken er veldig godt skrevet og historien er spennende, men biografien formår aldri å gripe meg sikkelig. Grunnen til dette er at biografien helt fra start ikke skulle være en forsvarelses bok, og ender med at alt skal tilbake settes til No regrets. Noe som blir veldig kunstig og som tar bort det sjarmerende med biografien.
Stig Tøftings biografi, No regrets, handler om Stigs fotballkarriere fra tiden som miniputt på det lokale laget til heltidsproff i Tyskland og England, og alle de tingene som enten har skapt, påvirket, eller skjedd pågrunn av, hans karriere. Bokens innhold er fra tidsrommet, 1969 til 2005 og tar sted i Danmark, Tyskland, England, Kina og Sverige. No regrets er skrevet av Stig Tøfting i samarbeid med Lars Steen Pedersen, People’s Press. No regrets er Stig Tøftings motto. Han har tatovert ”No regrets” over magen.
Stig Tøfting kom til verden 14.august 1969 i Århus. Hans foreldre, Poul og Kirsten, tilhører den lave delen arbeiderklassen, og Stigs oppvekst er tøff. Hjemme hoper problemene seg opp, og kulminerer da faren prøver å begå selvmord. I mellom tiden starter Stig i sin første fotballklubb, Arbejder Sport Aarhus. Stigs foreldre er gode foreldre, mener Stig, og støtter Stig i alt. Men problemene hjemme fortsetter. I skolen gjør Stig det dårlig og ”henger” med de ”tøffe guttene”. Stigs aggressive sinn kommer til uttrykk på banen, hvor verken mot- eller medspillere kan føle seg trygge. Stig gjør ALT for å vinne! Som 10-åring blir Stig kontaktet av AGF, den største klubben i Århus, og starter på guttelaget årgang 67-69. I 1983 blir Stig konfirmert og det virker til at problemene i huset hører fortiden til. Lørdag den 30.juli kommer Stig hjem, fra en overnatting og fotball i Randers. Han åpner døra og skjønner med engang at noe er galt. Han går noen få meter inn i leiligheten og finner sin mor og far døde på gulvet. Det viser seg i etterkant at pappa Poul tok livet av begge med sitt jaktgevær. Dagen etter spiller Stig finalen i Freja Cup, det ville hans foreldre sagt at han skulle. Stig spiller bra, laget vinner og Stig blir kåret til kampens beste av den danske landslagstreneren Sepp Piontek. Fotballen blir hans vei ut av sorgen. Stigs drøm går i oppfyllelse i 1989. Hans hjerteklubb, AGF, gir ham en seniorkontrakt og han blir en viktig del av ungdomslandslaget. Etter tre år i AGF blir Stig uttatt på OL-laget. Det blir et skuffende OL for det danskelaget, men Stig blir allikevel uttatt til det danske A-landslaget, og for debut den 30.januar, 1993, i en kamp mot USA. Stigs første klubbskifte kommer i sommeren 1993, og laget er HSV, Hamburger Sport-Verein. Karrieren i det Tyske starter bra, men en skade setter Tøfting ut av spill en stund, og han kommer ikke tilbake på laget, hvilket resulterer i en overgang tilbake til AGF, etter to år i HSV. Etter to år i AGF bytter Stig klubb igjen. Denne gangen er det Odense BK, OB, som sikrer seg hans signatur. Overgangen gjør Stig upopulær i Århus. Han er jo AGF-gutt! Det blir bare til en sesong i Odense, Stig og treneren blir uenige og Stig bytter til MSV Duisburg. I mellom tiden har Stig giftet seg med Betiina, som har en gutt fra et annet forhold, Nick. De får senere to jenter, en gutt og Betiina er gravid når boken slutter. Stig spiller bra i Duisburg og blir en av de bærende spillene på laget. Under en ferie i Danmark blir Stig mobbet på gaten. Stig er full og løper bort og gir mannen en ørefik. Han blir dømt til 20 dagers ubetinget fengsel over 2 år. Han blir senere dømt til fire måneder i fengsel for et overfald i Danmark, hvor han nikket en mann en skalle samt at en annen brakk ryggen. Dette mens han spiller for Bolten i England. Straffen kommer rett etter at han akkurat har mistet to millioner på en kafé. Ikke lenge før Stig skal sone blir Jon Sergej Tøfting født. Dessverre dør han etter kort tid, og ”Tøffe” skal inn å sone, med et stort tap som bagasje. Etter fire måneder i fengsel er det vanskelig for Stig å finne en klubb. Redningen blir den kinesiske klubben Tianjin Teda. Tøfting, eller Tuo Fu Ding som de kalte ham i Kina, orket ikke mer en et år i Kina og signerte straks for AGF da de kom med et tilbud. Tiden i AGF ble en katastrofe og varte bare et år. Grunnen? Han fikk sparken etter en slåsskamp med en lagkamerat. Turen gikk nå videre til Häcken BK, som er hans siste klubb i boken.
Bokens layout er nøye gjennomtenkt. Det første som slo meg var at boken er skrevet i jeg-form, førsteperson. Denne måten å skrive på ga boken et større troverdighets nivå. Alle kapitlene starter med in medias res. Og kapiteloverskriftene er brukt til å fortelle leseren hva man kan vente seg, og hva Stig husker best eller legger mest vekt på, i kapitlene. Eksempler er, ”Sparket”, ”Tuo Fu Ding” og ”EM 1996: Long balls”. De fleste bildene står i forhold til teksten, men noen av bildene i boken er samlet i et otte siders bildegalleri. Felles for bildene er at de alle handler om landslaget, og hvis de hadde stått i forhold til teksten ville de tatt fokus fra teksten. Noe av teksten står i kursiv. Det som gjør det er enten, kontrakter, avisartikler, offentlige erklæringer eller dagboken hans. Historien hans, livet og karrieren som fotballproff, er fortalt kronologisk, mens de mer kontroversielle tingene, fengsel og hans med virkning i forskjellige saker, er dratt ut og først fortalt mot slutten av boka. Jeg tror at grunnen til dette er at forfatterne, Stig og Lars Steen, tror at hvis de forteller alt i kronologisk rekkefølge, så vil folk fokusere på de negative tingene og få det samme synet på Stig Tøfting som media i Danmark i mange år prøvde å lage til ham.
No regrets er en biografi der forfatterens, Stigs, stemme er utrolig sterk. Hans meninger og motiver i livet kommer til kjenne i boken, men han prøver å være objektiv ved noen anledninger. No regrets er en bok som indirekte stiller spørsmål til leseren, men det er mest hvorfor gjorde han det?-spørsmål. Stig er flink til å forklare og besvare disse spørsmålene uten å forsvare seg selv. No regrets. Boken passer til ungdom og voksne i alle aldre. Krever en vis interesse i fotball fra leseren, før boken treffer som den er ment til. Boken er aktuell akkurat nå, i og med at den er laget i nær fortid og gir en god innsikt i hvordan en fotballspiller tenker, oppfører seg og hvordan livet som fotballproff er nå.
Målgruppen som No regrets er laget til er fotballinteresserte mennesker i voksenalder. Biografien passer godt til interessant underholdning, og psykologisk teori utvikling, i og med at biografien viser en klar psykologisk innflytelse. Boken er veldig godt skrevet og historien er spennende, men biografien formår aldri å gripe meg sikkelig. Grunnen til dette er at biografien helt fra start ikke skulle være en forsvarelses bok, og ender med at alt skal tilbake settes til No regrets. Noe som blir veldig kunstig og som tar bort det sjarmerende med biografien.
